Arild Andersen
Arild Andersen døde brått og uventet under en treningstur lørdag 11.januar, 68 år gammel. Et langt idrettsliv er slutt.
Arild var en allsidig idrettsmann. Han startet sin idrettskarrière som sykkelrytter, og var blant de fremste i denne idretten i flere år. Som aktiv sykkelrytter ble han norgesmester i 170 km fellesstart og i lagtempo. Internasjonal deltagelse ble det også, med start i Fredsrittet.
Det er imidlertid som hundekjører vi vil huske Arild. Han tok med seg erfaringer
fra sykkelidretten, og ble en foregangsmann blant hundekjørere når det gjaldt trening
og treningsmetoder. Arild behersket alle disipliner innen hundekjøring. Det ble tilsammen
40 norske og nordiskemesterskap i så vel 1-
Norsk trekkhundklubb var Arilds første klubb. I begynnelsen av 60-
Arild var svært frittalende, og var vel ikke det man kan kalle diplomatisk. Han sa ifra når når han var uenig, og man var aldri i tvil om hva han mente. Han kunne derfor helt sikkert virke provoserende. Han kunne gjerne komme med en skikkelig spissformulering, deretter avvente situasjonen, for så å komme med sitt velkjente latterbrøl.
Noen mennesker du treffer glemmer du fort; andre husker du resten av livet. Ingen som traff Arild kan glemme ham.
Arild fikk forlate dette livet slik vi vet han ville forlate det, men han gikk så altfor tidlig.
På vegne av mange
Knut Myhre
Farvel, gamle mester
Arild Andersen er død, 68 år gammel. Ute på tur I Kjekstadmarka
falt han plutselig om. 15 NM-
Han etterlater seg så mange historier og minner at det
kan skrives flere bøker. Noen få har en egenskap av å være til de grader til stede
der folk møttes. Arild var slik. Hjemme i Lommedalen, der det alltid var åpent hus.
Rundt bordet på premieutdelingen på Hardangervidda i påsken. Eller ved bålet I Seppala-
Arild vil huskes av fem generasjoner
hundekjørere. Han var alle nybegynners rådgiver og beskytter. Alltid raus til å låne
bort utstyr, men en klapp på skulderen og lykke til. En vi alltid kunne gå til. For
Arild kom hundene alltid først. I fjor kjøpte han seg hus i Hyggen, et sted han var
stolt av. Der skulle han tilbringe pensjonistårene sammen med sin kjære Elsa.
Vi
takker deg for den personligheten du var Arild, og vi skal så snart det lar seg gjøre
få til et Arild Andersens Minneløp, noe vi vet du hadde likt, og som alle vet du
har fortjent.
Leif Kristiansen
En kjempe har gått bort
11. Januar dro han ut på treningstur med sine tre hunder.
Han trente for sitt 41. Seppalaløp. Det ble hans siste
treningstur. Arild Andersen
endte sitt liv I den naturen
han var så glad i.
Arild ”Hoier’n” Andersen ble født 19.
Februar 1928 på
Lysaker utenfor Oslo. Faren var en ivrig friluftsmann og
tok Arild
med på utallige fisketurer og skiturer på Krok-
skogen og i Nordmarka. Og det var
friluftsliv og idrett
som skulle bli Arild Andersens liv.
Arild begynte med sykling
og tok sitt første Norges Mester-
skap på 170 km i 1950. Hundekjøring begynte han
med
tidlig på 50-
Merittlisten er lang: fire NM i 1-
3-
i 2-
den ble delt ut
etter resultater fra to sesonger, gikk Fjelldraget fem ganger, var blant de
første
som kjørte med vorsther i mellomdistanseløpet på 170 km i Telemark (P-
Han
var den første fuglehundkjører som vant Skjelbreia Sweepstake. Senere tok han opp
igjen
syklingen og kjørte Trondheim-
ikke bare konkurransemann. Arild Andersen vil bli husket som utrolig hjelpsom og
snill.
Hadde du lært ham å kjenne, så hadde du han som venn for livstid. Han betydde
mye for
hundekjøringen. Han rekrutterte mange, både til sykling og hundekjøring. En
av dem er
Unni Larsen. Han var dommer både i sykling og hundekjøring. Og var med
på å starte
Oslo Ski og Hundekjørerlag. Og mange fikk oppleve fjellturer med ham i
Jotunheimen.
En legende i hundesporten ble borte med Arild Andersen