Nekrologer Hjem Om meg Arild Andersen Else Sonja Andersen Slektsforskning Linker

Arild Andersen

Arild Andersen døde brått og uventet under en treningstur lørdag 11.januar, 68 år gammel. Et langt idrettsliv er slutt.

Arild var en allsidig idrettsmann. Han startet sin idrettskarrière som sykkelrytter, og var blant de fremste i denne idretten i flere år. Som aktiv sykkelrytter ble han norgesmester i 170 km fellesstart og i lagtempo. Internasjonal deltagelse ble det også, med start i Fredsrittet.

Det er imidlertid som hundekjører vi vil huske Arild. Han tok med seg erfaringer fra sykkelidretten, og ble en foregangsmann blant hundekjørere når det gjaldt trening og treningsmetoder. Arild behersket alle disipliner innen hundekjøring. Det ble tilsammen 40 norske og nordiskemesterskap i så vel 1-spann som 2-spann og 3-spann. Fire kongepokaler vant han også - en presentasjon når man tenker på at kongepokalen den gang var en vandrepremie som måtte vinnes tre ganger. I fjor startet Arild i Seppala-løpet for 40. gang - denne gangen i 1-spann. Han gjennomførte løpet, og var selv meget fornøyd da han kom i mål ved breddene av Skasen på Finnskogen. Under premie-utdelingen ble han hedret med Seppala-plaketten på eikebunn med inskripsjonen: Arild Andersen - 40 Seppala-løp. Arild vant Seppala-løpets hovedklasse seks ganger. Seppala-løpet blir ikke det samme i år uten Arild.

Norsk trekkhundklubb var Arilds første klubb. I begynnelsen av 60-tallet ble det etterhvert endel konflikter mellom klubbens ledelse og en del av konkurransekjørerne. Motsetningene ble etterhvert så store at en håndfull kjørere brøt ut. Arild var med på å stifte Oslo Ski- og hundkjørelag i april 1964. Senere ble Arild medlem av Bærum Trekkhundklubb. Hundekjøring som konkurranseidrett  var i sterk vekst i årene som fulgte. Denne utviklingen var Arild med på å dra i gang. Arild var en stor inspirasjonskilde for idretts interessert ungdom. Han hadde pedagogiske evner som han ikke helt var klar over selv. Han var flink til å oppmuntre, slik at man fikk lyst til å prøve seg. Han var rosende når det gikk bra, og han var forståelsesfull hvis det gikk dårlig. Mang en norgesmester i hundekjøring og sykling fikk sin første inspirasjon gjennom Arild. Med den lange erfaringen Arild hadde fra den aktive delen av idretten, var det også naturlig at han ble dommer. Han ble et svært viktig korrektiv til de dommerne som ikke hadde denne erfaringen. Fjelløpet i Setersdalen var det løpet han best likte å dømme. I dette løpet kunne mye skje, og mange situasjoner måtte man ta stilling til raskt. Det sto jo ingenting i reglementet om løpere som hadde gått seg bort og som kom tilbake i drosje tilbake til overnattingsplassen. I slike situasjoner var det godt å ha Arild å støtte seg til.

Arild var svært frittalende, og var vel ikke det man kan kalle diplomatisk. Han sa ifra når når han var uenig, og man var aldri i tvil om hva han mente. Han kunne derfor helt sikkert virke provoserende. Han kunne gjerne komme med en skikkelig spissformulering, deretter avvente situasjonen, for så å komme med sitt velkjente latterbrøl.

Noen mennesker du treffer glemmer du fort; andre husker du resten av livet. Ingen som traff Arild kan glemme ham.

Arild fikk forlate dette livet slik vi vet han ville forlate det, men han gikk så altfor tidlig.

På vegne av mange

Knut Myhre

 

 

Farvel, gamle mester
Arild Andersen er død, 68 år gammel. Ute på tur I Kjekstadmarka falt han plutselig om. 15 NM-titler, 10 nordiske mesterskap, fire Konge-pokaler og 40 fullførte Seppala-løp i hundekjøring. NM-tittel og 17 turer Trondheim-Oslo på sykkel. Det er Arild, det.
Han etterlater seg så mange historier og minner at det kan skrives flere bøker. Noen få har en egenskap av å være til de grader til stede der folk møttes. Arild var slik. Hjemme i Lommedalen, der det alltid var åpent hus. Rundt bordet på premieutdelingen på Hardangervidda i påsken. Eller ved bålet I Seppala-løpet. Det er steder med mange gode Arild-historier.
Arild vil huskes av fem generasjoner hundekjørere. Han var alle nybegynners rådgiver og beskytter. Alltid raus til å låne bort utstyr, men en klapp på skulderen og lykke til. En vi alltid kunne gå til. For Arild kom hundene alltid først. I fjor kjøpte han seg hus i Hyggen, et sted han var stolt av. Der skulle han tilbringe pensjonistårene sammen med sin kjære Elsa.
Vi takker deg for den personligheten du var Arild, og vi skal så snart det lar seg gjøre få til et Arild Andersens Minneløp, noe vi vet du hadde likt, og som alle vet du har fortjent.
Egil Pettersen
Leif Kristiansen

 

En kjempe har gått bort
11. Januar dro han ut på treningstur med sine tre hunder.
Han trente for sitt 41. Seppalaløp. Det ble hans siste
treningstur. Arild Andersen endte sitt liv I den naturen
han var så glad i.
Arild ”Hoier’n” Andersen ble født 19. Februar 1928 på
Lysaker utenfor Oslo. Faren var en ivrig friluftsmann og
tok Arild med på utallige fisketurer og skiturer på Krok-
skogen og i Nordmarka. Og det var friluftsliv og idrett
som skulle bli Arild Andersens liv.
Arild begynte med sykling og tok sitt første Norges Mester-
skap på 170 km i 1950. Hundekjøring begynte han med
tidlig på 50-tallet.
Merittlisten er lang: fire NM i 1-spann, fire i 2-spann, fem i
3-spann og to i stafett. Han tok fem Nordiske mesterskap
i 2-spann, to i 3-spann og tre i stafett. Han har 4 Kongepokaler hvorav to er fra den gang
den ble delt ut etter resultater fra to sesonger, gikk Fjelldraget fem ganger, var blant de
første som kjørte med vorsther i mellomdistanseløpet på 170 km i Telemark (P-løpet).
Han var den første fuglehundkjører som vant Skjelbreia Sweepstake. Senere tok han opp
igjen syklingen og kjørte Trondheim-Oslo hele 16 ganger, første gang i 74. Men han var
ikke bare konkurransemann. Arild Andersen vil bli husket som utrolig hjelpsom og snill.
Hadde du lært ham å kjenne, så hadde du han som venn for livstid. Han betydde mye for
hundekjøringen. Han rekrutterte mange, både til sykling og hundekjøring. En av dem er
Unni Larsen. Han var dommer både i sykling og hundekjøring. Og var med på å starte
Oslo Ski og Hundekjørerlag. Og mange fikk oppleve fjellturer med ham i Jotunheimen.

En legende i hundesporten ble borte med Arild Andersen
 

 Tilbake